Tanum kirke dateres som regel til år ca. 1146, og er med det en liten tidsmaskin inn i middeladeren. Samtidig fikk den en stor utbygging om omgjøring i forbindelse med familien Krefting fra Bærums verk på 1600-tallet, i etterkant av reformasjonen. Kirken er derfor også et tverrsnitt inn i norsk kirkehistorie og samfunnsutvikling. Samtidig er den ikke et musuem: kirken er i bruk hele uken gjennom den dag i dag.
OBS! En ekskursjon til Tanum kirke kan gjerne kombineres med en ekskursjon til gravhaugene på Tanumplatået, like ved kirken.
Kirken dateres som sagt vanligvis til år 1146, og er innviet til ære for Maria, Jesu mor. Ettersom dette er flere hundre år før Martin Luther, var kirken naturlig nok katolsk sine første 400 år. På 1600 -og 1700-tallet gjennomgår den både utbygging og konstruksjon av nytt interiør, finansiert av familien Krefting som drev Bærums verk. Med deres tyske bakgrunn, får kirken et mer tydelig luthersk preg.
Av rundt 1300 kirker som ble oppført i Norge under middelalderen, var kun rundt 300 av dem i stein. Av disse er det omlag 160 som fortsatt står, og i varierende grad er i bruk. Hvorfor ble disse bygget i stein, når byggeskikken i Norge ellers var lafting eller stavverk? Hvem var det som hadde kompetanse til å bygge på denne måten? Alt dette er spørsmål som aktiviteres hos nysgjerrige elever på besøk i kirken.
Kirken er også kjent for å være med i flere bilder av den kjente norske kunstneren Harriet Backer. Særlig kjent er nok motivet "Barnedåp i Tanum kirke". Kanskje kan klassen lage en gjenskapning av bildet som prosjekt i kunst og håndverk eller norskfaget? Motviet "Inngangskoner" er også kjent, her kan du se en kort film fra Nasjonalmuseet i anlending en stor Backerutstilling for noen år siden.
Tanum kirkes kalkmalerier er unike i norsk sammenheng, les gjerne en lengre artikkel om dem her. Gjennom et kunstprosjekt ved fotograf Katharina Næss har vi fått gode nærbilder av utsnitt av disse utstilt på kirkesenteret (menighetshuset like ved kirken) der elevene virkelig kan få se dem på nært hold. For de yngre elvene, har vi også egne fargeleggingsark av motivene, slik at elevene kan få utforske hvordan det kan ha sett ut under middelalderen. De var nemlig ikke så slitt da de var nye!
Kirken er et godt verktøy for å lære om både religiøs og samfunnsmessig utvikling gjennom norsk historie fra middelalderen og til i dag. Teologi, musikk, arkitektur og sosiologi kan finstuderes hver for seg eller jobbes tverrfaglig med. Vi har også utviklet egne ressurser for kunst- og håndverkopplegg, og kanskje kan matematikken anvendes for å regne ut takvinkler eller andre spennende oppgaver?