Til høyre for alteret, i veggen mot syd, er det et «skap» eller en «safe» med tredør, som lukkes med en jern-nøkkel. Ordet «repos» betyr på fransk «hvile», «reposisjon» fra latin betyr «legge tilbake i sitt rette leie». På norsk betyr det at det var her presten oppbevarte kalken og brødet (usyret), antakelig også kollekten og enkelte verdigjenstander, som for eksempel Kirkeboken.
Man startet med å føre kirkebok i 1365, noen år etter Svartedauden. Det ble registrert fødsler, dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Disse bøkene er interesante for dagens slektgranskere.
Tilbake til Repositoriet. Det sies at under kriger og ufredstider, ble det også brukt som en slags bankboks for de omkringboende, som hadde verdifulle smykker og arvesølv. Man mente at i dette skapet var det sikret. Det var ikke mange som våget å stjele fra kirken imiddelalderen.
I eldre tider, da kirken var katolsk inntil 1537, var det bak alteret et Tabernakel, et alterskap, som rommet brødet og vinen, som ble velsignet og delt ut som Jesu legeme og blod, som regel en gang pr måned. Nå feirer vi nattverden nesten hver søndag.
Jeg vil ta med at til høyre nedenfor prekestolen, er det en liten tekst, som er litt slitt, men fremdeles synlig: «Ave Maria, gratia plena, dominus tecum», som betyr «Hill deg Maria, du benådede, Herren være med deg». Tanum kirke er viet Jomfru Maria.
Tekst: Kari Holo Dagestad