Til høyre rett innenfor kirkeporten finner vi to gamle graver fra midten av 1800-tallet. De er begge fredet, og ble pusset opp i anledning Tanum kirkes 850-årsjubileum.
Den ene tilhører tidligere Jens Jacob Dahll,som var res.kap til Asker og Bærum fra våren 1828 til sommeren 1832, og døde bare 36 år gammel. Dahll ble omtalt som en god prest og et utmerket menneske. Paret var uten barn.
Dobbeltgravplaten over ekteparet Jens Jacob Dahll (1796-32) og frue Hanna Henriette f.Strømsø (1802-77) er et eksempel på en modell,som var populær på midten av 1800-tallet, og som hadde en oval innskriftsplate med bladkrans som ramme. Den ble laget på Bærums verk, som var det ledende verk i gravmælekunsten, ikke bare på Østlandet, men i hele landet.Det finnes monumenter, minneplater og –støtter, kors og støpejernsgitter over det ganske land herfra. Arkitekter og brukskunstnere som Henrik Beck, Henrich Meldahl, Grosch og Johannes Flintoe ga norsk kunstindusri «en myndig og selvstendig utforming».
Den andre graven tilhører fru Sophie Dorthea Finckenhagen Gislesen, først hustru til Knud Gislesen. Fru Sophie Dorthea døde i 1847, 44 år gammel. Ekteparet var uten barn. Knud Gislesen (1801-60) var en av foregangsmennene i norsk skolevesen. Da hans forgjenger Dahll døde, benyttet Kirkedepartementet anledningen til å utnevne pedagogen Knud Gislesen til ny kapellan, og ga ham i oppdrag å sette i gang et skolelærerseminar på kapellangården Bjerke.
Asker seminar, som det het, var det første og ledende seminar for lærerutdanning i Norge,og blant hans elever var Aasmund Olavsson Vinje. «Vår» Alfred Iversen, som i mange år var overlærer på Tanum skole, samtidig som han var en grundig og aktiv lokalhistoriker, var elev på et senere tidspunkt. Knud Gislesen ble godt likt av alle, både av elever på Asker seminar så vel som menigheten i Tanum kirke. Til og med Thranittene på Bærums verk (tilhengere av Marcus Thrane), som gikk til sterke angrep på prost Lange, roste Gislesen i høye toner, kan vi lese av Hans Chr. Mamens bok om Presteskapet i Asker og Bærum.
Gislesen var en varm og engasjert formidler av religionen, både som lærer, prest og samtalepartner; han tok seg god tid og sto fremdeles på prekestolen da de fleste andre prestene var vel hjemme. Han var forfatter av diverse litterære skrifter, mest kjent er hans katekismus-utgave, som kom i fem opplag i løpet av 10 år. Knud Gislesen sørget for et verdig gravsted for sin første kone, før han giftet seg på nytt, og endte opp som biskop i Tromsø i 1855, hvor han døde i 1860. Hans portrett henger i sakristiet i Tanum kirke, det er en kopi; originalen er malt av Wittmack og henger i Oslo lærerskole. Gravstedet til fru Sophie Dorthea står rett ut for våpenhuset. Omkranset av et smijerns-gjerde,pent dekorert med bladgull, er det nok et vakkert eksempel på Bærums verks mangesidige produksjon, som er Norges viktigste bidrag til kunst-håndverks-historien.
Kari Margrethe Holo Dagestad
Kilder: Hans Chr. Mamen og Arne Nygård-Nilssen