Ordets skole for tredje uke i fasten

Hvordan bruke Ordets skole i Tanum?

1. Forberedelse
La det bli stille rundt deg, og kjenn at du er tilstede.

Be så åpningsbønnen:
Gode Gud, når jeg leser fra ditt ord, la meg lytte, se og smake. La meg åpne meg for ditt hellige nærvær. Amen

2. Lesning
Les innledningsteksten sakte. Les så dagens bibelord langsomt og oppmerksomt.

3. Innlevelse
Les innlevingsteksten. La det så være stille i noen sekunder. Les deretter bibelteksten én gang til.

Marker én ting du syntes var fint i teksten, og én ting du syntes var rart i teksten med en rød/blå-blyant. Velg selv hvilken farge som representerer hva.

4. Bønn
Etter å ha lest denne teksten, er det noe du vil be for?

Avslutt bønnen med å be velsignelsen:
Velsign oss, Gud Fader
Velsign oss, Guds Sønn
Velsign oss, Gud, du hellige ånd
 

Les mer om Ordets skole i Tanum menighet her.
Trykk her for å laste ned denne ukens Ordets skole som et hefte til utskrift.
 

Ordets skole for tredje uke i fasten

Innledningstekst - les denne før selve bibelteksten
Vi er midt inne i fortellingen om Jesu undergjerninger og forkynnelse. Litt etter litt forstår disiplene mer av hvem han er. Samtidig har Jesu virke en offentlig side som vekker oppsikt, folk ser og undrer seg. Det fortelles at Jesus helbreder en gutt. Måten det skjer på, kan virke fremmed for oss. Men hvis vi tenker på at gutten kan ha hatt en vanlig sykdom, f. eks epilepsi, blir det lettere å se for seg det som foregår. Beskrivelsen av symptomene kan tyde på at var nettopp det han hadde. I antikken ble slik sykdom forklart med onde onder. I andre kulturer enn vår vestlige har folk ingen problemer med å tenke seg at dette handler om en ond ånd. Hvilket verdensbilde en har, er likevel ikke viktig her. Det teksten forteller om, er kontakten mellom Jesus, den syke og farens hans. Det er mange henvisninger til tro, f. eks v. 19, 23, 24. I siste del av teksten snakker Jesus med disiplene om denne hendelsen, som de ikke forstår fordi de selv ikke klarte å helbrede gutten.

Evangelieteksten, Mark 9,17-29
En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.

    Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.»

Innlevelsesteksten - les denne etter selve bibelteksten
Prøv å se for deg denne scenen: En mann og gutten hans. De rådville disiplene. Fråden rundt munnen på gutten, de høye ropene. Dette er ikke hverdagslig, men går i dypet av en tragedie. Hva kjenner du selv når du ser dette? Hva føler du? Legg merke til den korte bekjennelsen «jeg tror» fra en mann som antakelig hadde svært få kunnskaper og erfaringer fra troens verden. Mer skal det ikke til; denne bekjennelsen var åpenbart god nok for Jesus. Legg merke til at Jesus viser til sin egen tro i vers 23. Hva opplever du at denne teksten forteller? Tenk gjennom hva tro kan utrette. Det onde beseires og mennesker blir satt fri. Hvorfor kunne ikke disiplene helbrede? Kanskje de ville for mye i egen kraft, og glemte at troen nærer seg av Jesu nærvær og av bønn.