Kalkmaleriene i Tanum kirke

17.12.2013

Kalkmaleriene i Tanum kirke

Maleriene på veggene inne i Tanum kirke ble malt ca. 1290. Det er freskomalerier, som er betegnelsen på teknikken å male på våt mur. Freskomaleriene var lenge dekket av flere lag kalk, men restaureringen i 1972 avdekket det som vi ser i dag.

Siden kirken er i Angloromansk stil og viet til jomfru Maria, er det naturlig at mange av bildene viser nettopp henne i de av vgjørende hendelsene i hennes liv. Vi vet at da maleriene ble malt, var kirken mye mindre, 8 meter kortere mot vest og uten våpenhus. Vinduene var mindre, og inventaret var sparsommelig i forhold til i dag.

Alteret, prekestol og døpefont m/himlinger kom først på 16-1700-tallet. Det eneste menigheten kunne feste blikket på, utenom presten - var nettopp bilder hentet fra de viktigste hendelsene fra kristendommens historie. Maleriene er utført i gotisk stil, de ligner på tilsvarende malt i en dansk kirke i samme tidsrom av Fransiskaner-munker. Mest kjent for freskomalerier i kirke er allikevel Frans av Assisis egen kirke i Italia. Her i landet har Sauherad kirke tilsvarende kalkmalerier.

Det er brukt mange farger i fremstillingen: blått, grønt, brunrødt og rødt, samt sort og grått. Dessverre er mye gått tapt, men kvaliteten er god. Det er i alt tre store billedfelter på østmuren. I midtfeltet, over korbuen, er gjengitt korsfestelsen med Maria og Johannes stående på hver side. Kristus-skikkelsen er den lidende, med hodet bøyd mot Maria, som vi ser bare skjørtefoldene av. Av Johannes sees bare skulder og hode med glorie. På hver side sees gotiske gavler med bladverk - er det akantus-blader, som ble ofte brukt i utsmykningen nedover på kontinentet? Til venstre ser vi en sentralkirke flankert av slanke tårn med høye hjelmer, komponenter som angir «Det himmelske Jerusalem».

 

I billedfeltet til høyre ser vi Maria som krones til himmeldronning. Hun sitter med krone og hodelin. Jesus, som skulle sitte ved hennes side, er det ingenting igjen av. Det er mulig at billedfeltet til venstre, som det heller ikke er noe igjen av, kan ha illustrert Maria bebudelse eller Marias død. I nisjen bak prekestolen finner vi illustrasjoner fra Jesu’ lidelseshistorie, sammen med en rik utsmykning, border og prikk-ornamenter i flere farger. Vi ser fragmenter av lidelseshistorien, i alt fem bilder. Det er antakelig Korsbæringen, Hudstrykningen, Kristi nedfart til dødsriket, og sannsynligvis Adam, som ifølge gammel tradisjon var den første Kristus hentet opp fra dødsriket.

Et av feltene kan ikke lenger tydes, men det kan være Oppstandelsen. I toppen av buen ser vi Kristus som verdens-dommer. Han sitter tronende på regnbuen med det tveeggede sverdet i munnen. Akantusrankene på hver side rammer inn scenene, og øverst til høyre sees også et tårn, en fin avslutning på et mesterverk, som vi har all grunn til å ta godt vare på.

Freskomalerier har en lang tradisjon i menneskenes kunsthistorie; helt fra oldtidens Egypt til romertiden (Pompeii), middelalderen: romansk og gotisk periode like frem til vår egen tid. Det 20.århundres kunstnere, som Emanuel Vigeland, Rolfsen, Revold og Krogh («fresco-brødrene»), tok opp igjen teknikken og dekorerte kirker, Universitetet, Oslo rådhus og Sjømannsskolen og Vålerengen kirke, for å nevne noen av de stedene som er blitt dekorert av fresko-teknikken: maling på våt mur.

Tekst: Kari Margrethe Holo Dagestad
Foto: Helge Johansen